Sterke reaksjoner: Aftenposten med ordbruk om jøder som minner sterkt om nazistene i Tyskland

Av Erlend Sundar, ICEJ Press, 02.14.2019

I går brukte Aftenposten ordet «Jødespørsmålet» i en overskrift. Ordet ble ofte brukt av nazistene i førkrigstiden om noe som måtte løses. Ordbruken har vakt sterke reaksjoner i sosiale medier. Aftenposten måtte beklage.

«Jødespørsmålet» splitter venstresiden på begge sider av Atlanteren» kunne vi lese i gårsdagens Aftenposten.

Ordbruken minner sterkt om tiden før og under den annen verdenskrig.

Vibeke Moe Hl-senteret
HL-senteret, Vibeke Moe, HL-senteret.

«Ja, eksempelvis i frasen "den endelige løsningen på jødespørsmålet" (tysk:"die Endlösung der Judenfrage", eller bare "Endlösung"), som direkte relaterte til folkemordet på jødene under annen verdenskrig.», sier Vibeke Moe, Stipendiat og prosjektkoordinator ved HLsenteret.

Historieløst og dumt

««Jødespørsmålet» var det spørsmålet nazistene stilte på 1930- og 40- tallet om hva de skulle gjøre med jødene. Svaret deres kjenner vi. Når Aftenposten bruker samme ord i en overskrift (13/2-2019) som omhandler dagens antisemittisme blir det historieløst og dumt. Utrolig flaut for Aftenposten.», skriver Nina Grünfeld på facebook

Overskriften vakte sterke reaksjoner på sosiale medier

«Ja, overskriften vakte sterke reaksjoner, først og fremst grunnet assosiasjonene til den historiske bruken av ordet.  Ordet var før og under annen verdenskrig forbundet med antisemittisme og forsøket på tilintetgjørelsen av hele den jødiske befolkningen under Holocaust.», fortsetter Vibeke Moe.

Ordet var før og under annen verdenskrig forbundet med antisemittisme og forsøket på tilintetgjørelsen av hele den jødiske befolkningen under Holocaust

Jødespørsmålet
Skjermbilde, Nasjonalbiblioteket, Artikkel i Aftenposten 5. august 1935 

En av de som reagerte sterkt på overskriften, var Aftenpostenjournalist, Mona Levin.

Med sin krigshistorie burde Aftenposten ta seg sammen

«Jødespørsmålet står det i en tittel i Aftenposten i dag. I fjor sto det om «Jøden Kushner», og nylig sto det at Weinstein «har jødisk jødisk bakgrunn» - veldig viktig for hans seksualliv, ikke sant. Med sin krigshistorie burde Aftenposten ta seg sammen. Dette er nazistisk språkbruk, som å lese avisen i 30-årene.», skriver hun på facebook.

«Aftenposten var et hovedorgan for nazistene under krigen, så det virker nok ekstra spesielt når det kommer derfra. Overskriften vitner nok om en manglende kjennskap til den historiske konteksten til begrepet "jødespørsmålet", sier Vibeke Moe.

Jødespørsmålet i Aftenposten
Skjermbilde nasjonalbilblioteket, Aftenposten 16. august 1935

En annen som reagerte sterkt var Ervin Kohn, forstander i det mosaiske trossamfunn i Oslo.

«jødespørsmålet» var ofte en eufemisme for «jødeproblemet

«Jødespørsmålet» har en helt spesiell historie og helt andre konnotasjoner enn alle andre…..Jeg er helt overbevist om at ordvalget fra desken var ren bevisstløshet og ikke vondt ment….det vil si «jødespørsmålet» var ofte en eufemisme for «jødeproblemet. Problemet de tyske styresmakter hadde med jødene var deres blotte tilstedeværelse», skriver Kohn på facebook.  

Aftenposten beklager

Mange reagerte sterkt på ordbruken både i går og i dag. Og Aftenposten har måttet beklage. Først i sosiale medier i går. Deretter i egen avis i dag.

Dette ordets historie og tilknytning til forfølgelsene under andre verdenskrig gjør at det ikke burde vært brukt, og det skal ikke skje.

«Aftenposten beklager bruken av ordet i denne reportasjen. Dette ordets historie og tilknytning til forfølgelsene under andre verdenskrig gjør at det ikke burde vært brukt, og det skal ikke skje.», skriver nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm- Gundersen, på facebook.

- Beklagelse ikke nok lenger

Men flere mener liknende har skjedd altfor ofte.

Jeg mistet pusten da jeg slo opp avisen

«Men det skjer og skjer.», sier Mona Levin.

«Jeg mistet pusten da jeg slo opp avisen. En beklagelse er ikke nok lenger, Aftenposten, det må mere til nå. Denne typen ordbruk dukker opp litt for hyppig.», skriver Sidsel Levin, tidligere leder for Jødisk Museum i Oslo.

I dag har Aftenposten beklaget igjen. Til Dagens Næringsliv, sier avisens nyhetsredaktør:

– Vi er klar over at ordet har en sterk og mørk historie knyttet til jødeforfølgelsen under annen verdenskrig, og skulle selvfølgelig ikke brukt det. Det er derfor all grunn til å beklage bruken, sier hun til DN.

Nasjonal Ledersamling Gardermoen 2019

Påmelding og informasjon

Med eget Israelfokus

For påmelding og program