Krigen som Israel nesten tapte - en etterretningshistorie

Av Erlend Sundar, ICEJ Press, 10.07.2019

I går var det 46 år siden Yom Kippur krigen; krigen som Israel nesten tapte. Årsaken til det, var at den israelske etterretningstjenesten og politisk ledelsen ikke så faren når den var der. Det var noen svært intense etterretningsuker i forkant av krigen.

25. september 1973 ankommer Kong Hussein av Jordan Mossads gjestehus i Tel Aviv. Kong Hussein har selv bedt om møtet. Til stede vil også Israels statsminister Golda Meir være, sammen med flere israelske og jordanske etterretningstopper.

Kong Hussein advarer der om at Egypt og Syria vil starte en krig mot Israel, men på dette tidspunktet vet han ikke akkurat når dette vil skje.

Israels lederskaps mange feilvudereringer

Den israelske ledelsen tror ikke informasjonen er korrekt og begrunner det på flere måter.

Men sterkest er argumentet om at verken Syria eller Egypt har mot til å starte en krig, eller kraft til å vinne den. Og det er Syria og Egypts massive nederlag under seksdagerskrigen i 1967 som er bakgrunnen for analysen.

Ikke lenge etter den 25. september begynner troppeforflytningene på den syriske siden av Golan og i de Egyptiske områdene nær den israelske grensen.

IDF Yom Kippur
IDF, Israelske soldater bærer sårede under Yom Kippur krigen

Etterretnings- og forsvarsledelsen i Israel samt den politiske ledelsen, tolker forflytningene galt. De mener at syrerne er redde for et angrep fra Israel, og at Israel ved å forholde seg rolig er med på å stabilisere situasjonen. De ser derfor ikke et angrep fra syrerne som overhengende.

Egypt har på sin side sagt at de skal avholde en militærøvelse i tiden 1-7 oktober 1973, og at de store troppeforflytningene skyldes dette.

Ingen av disse tegnene og advarslene gjør at det israelske standpunktet endres. De mener fortsatt at det er svært usannsynlig at de vil bli angrepet, og kun mindre militære enheter blir utplassert.

Den 5. oktober 1973 reiser Mossads sjef, Zvi Zamir, i hui og hast til London. Han skal møte en svært viktig informant høyt oppe i det egyptiske myndighetsapparatet, nemlig Ashraf Marwan, eller «engelen» som han også blir kalt.

Dramatisk etterretningsinformasjon

Det er først etter et dramatisk møte i London tett opp mot angrepet at det israelske synet på saken endrer seg.

Ashraf Marwan
Ashraf Marwan, den israelske informanten i Egypt.

Den 5. oktober 1973 reiser Mossads sjef, Zvi Zamir, i hui og hast til London. Han skal møte en svært viktig informant høyt oppe i det egyptiske myndighetsapparatet, nemlig Ashraf Marwan, eller «engelen» som han også blir kalt.

I møtet får Mossads sjef høre noe svært bekymringsfullt. For ifølge den høyt respekterte informanten vil Egypt og Syria gå til krig mot Israel innen kvelden den 6. oktober.

Mossad-sjefen setter seg ved skrivemaskinen og forfatter et dokument. Dette kommer den israelske statsministeren i hende den påfølgende natten. Altså natt til den 6. oktober 1973.

Statsminister Golda Meir 

I sitt vitnesbyrd til Agranat kommisjonen, en kommisjon som ble satt ned i etterkant av krigen, forteller Golda Meir, som var statsminister i 1973, om dramatiske timer i forkant av krigen.

For om morgenen den 6. oktober 1973, altså bare timer før Syria og Egypt gikk til angrep på den jødiske staten, var statsministeren i villede; skulle Israel angripe først, eller ei.

«Mitt hjerte var mest dratt mot» et forebyggende angrep, men «jeg er redd», sa hun til Agranat kommisjonen som undersøkte krigen i etterkant.

Frykten for at USA ikke hjelper

«1973 er ikke 1967. Denne gangen blir vi ikke tilgitt, og vi vil ikke motta hjelp når vi har behov for det.», sa Golda Meir til sine militære ledere i timene før Israel blir angrepet.

Årsaken til hennes frykt for å sette i gang et forebyggende angrep, var at hun mente USA med 100 prosent sikkerhet da ikke ville vært behjelpelig med militært materiell under krigen. De ville anklaget Israel for å ha startet den.

Leder for Agranat kommisjonen, Shimon Agranat
Wiki common, Høyesterettsdommer, Shimon Agranat. Han ledet kommisjonen.

Agranat kommisjonen legger mye av Israel stilling som nesten helt uforberedt, på den militære etterretningen.

De skriver i sin rapport: «Egypt og Syrias start på krigen på Yom Kippur, 6. oktober 1973, omtrent klokken 14.00, overrasket Israels forsvarsstyrke. Frem til de tidlige morgentimene samme dag, vurderte ikke IDFs overkommando og den politiske ledelsen at en total krig var i ferd med å begynne…»

Men de fortsetter:

«- og om morgenen den dagen, da det allerede var klart for dem at krigen ville bryte ut, antok overkommandoen feilaktig at den først ville bryte ut klokken 18.00.»

«Ansvaret for disse feilaktige evalueringene bør først og fremst legges på direktøren for den militære etterretningstjenesten og på hans hovedassistent som er ansvarlig for etterretningsavdelingens forskningsavdeling. Dette er det eneste organet i landet som driver med etterretningsresearch.»

Israel vant krigen etter nesten tre uker med svært harde kamper. 2688 israelske soldater mistet livet.

Likevel skriver det israelske utenriksdepartementet at: «Likevel regnes Yom Kippur krigen som en kvalifisert bom i Israels historie.»

Den israelske regjeringen fikk svært hard kritikk for at de ikke hadde forberedt landet bedre. I 1974 gikk Golda Meir av som landets statsminister. Mye av grunnen til det var nettopp Yom Kippur krigen.

I tillegg måtte flere av lederne i etterretningstjenesten gå fra sine stillinger.

 

Kilder: Times of Israel, Haaretz, Bruce Riedel, Agranat kommisjonens rapport, Det israelske utenriksdepartementet

Løvhyttefesten 2019 Hovedtur

Program og påmelding

Løvhyttefesten 2019 Ungdomstur

Program og påmelding

IKAJ har levert 78 bomberom til utsatte israelere. Vi gjør hverdagen tryggere!

Stå sammen med oss for Israel - bli medlem!