Bondeavisen Nationen på 30-tallet med åpent jødehat

IKAJ har gjennomgått artikler om jødene i avisen Nationen i perioden 1930 til april 1940. Avisen var av de mest Nazivennlige avisene i Norge på den tiden. De gikk langt i å forsvare Krystallnatten.

Av ICEJ Press, 11.09.2019

Nationen er etter krystallnatten redd Norge kan få et uhyggelig jødeproblem

«Den dypeste årsak til at jødenes vanskelige stilling i enkelte samfund, ennu efter hundrer av år, er et problem, ligger for en stor del hos jødene selv, i deres religion og lov, som gjør at de aldri kan smelte sammen med andre folk.»

«Jødene strømmer til Norge. Når opholdsfristen utløper får vi et uhyggelig jødeproblem.», skriver de om frykten for at tyske jøder som kommer til Norge med visum, skal velge å bli her som flyktninger.

Begge tekstene er fra lederartikler i Nationen kun dager etter Krystallnatten. Krystallnatten var det verste angrepet på jødene i den nære førkrigstidens Tyskland.

Fra den 9 til 10. november 1938 angripes jødiske forretninger og synagoger rundt om i Tyskland. 30.000 jøder settes i forvaring, og sendes senere i konsentrasjonsleirer. 1400 synagoger brennes ned og 7500 butikker blir vandalisert.

Dette voldsomme angrepet mot jødene er ikke skjult for avisen Nationen. Informasjonen om det forferdelige som har skjedd fyller avissider over hele verden. I tillegg får de egne rapporter om situasjonen.

Redaktøren forstår seg på Krystallnatten

Nationen etter krystallnatten
Faksimile Nationen, Teksten er fra lederartikkel i avisen Nationen 22. november 1938. Kun dager etter Krystallnatten.

En polsk jøde drepte en tysk diplomat, Vom Rath, fordi familien hans var av de 12000 jødene i Tyskland som ble fratatt alle eiendeler og deportert i lastebiler til Polen den 27. oktober 1938. Og fordi jødene var utsatt for forferdelig antisemittisme. Diplomaten døde. Og det tyske riket brukte drapet som en anledning til å angripe jødene den 9. november 1938.

Den 18.november 1939 befinner Nationens redaktør seg i Tyskland. Der beskrives han for så vidt grusomhetene mot jødene. Men det som måtte være av sympati med jødene i artikkelen, avløses av et stort «men». :

«Sikkert var det nok, at meddelelsen om vom Raths død fremkalte harme og hevnlyst hos hele den tyske befolkningen. Eller hvad mener man om noe liknende var hendt en av våre egne?»

Arbeiderbladet klager over at Nationen ikke har dekket Krystallnatten før den 21. november, som er hele 11 dager etter angrepet på jødene.

Talerør for Hitlers angrep på jødene

I en rekke artikler slipper Nationen til Hitler og Gørings budskap om at jødene er et problem. De gjør det uimotsagt. Her er et eksempel.

I artikkelen «Hitler krever bare rettferdighet» fra september 1938, kommer Hitler med det ene angrepet på jødene etter det andre.

«Et nødvendig ledd i dette arbeide var kampen mot jødene. Det kreves den strengeste diciplin og et sterkt førerskap for å løse de veldige opgaver.», sa Hitler.

Han mente dette var løsningen på Tysklands økonomiske problem.

«På dette grunnlag lyktes det å redde Tyskland fra den økonomiske nød og rive over de politiske lenker.»

Og han bebreider andre land for ikke å ta dem til seg, samtidig som han kaller jødene for parasitter.

«De har selv god plass, men jamrer over at Tyskland og Italia, som er så tett befolket, skiller seg av med jødiske parasitter….», sa Hitler videre.

Nationen lar de holde på uten verken dokumentasjon eller motstemmer til de harde påstandene.

Bondelagets leder: – Jødene utsuger folket

Bondelagets leder, Olga Bjoner, slipper til med en reiseskildring fra Tyskland som er fullt på høyde med avisens egne påstander om jødene.

Olga Bjoner
Faksimile Nationen, Ordene tilhører Olga Bjoner, leder av Bondelaget.

«Jødespørsmålet, sier man, umenneskelig brutalitet. Riktig nok. Men vi her hjemme har ikke begrep om hvilken makt jødene hadde i Tyskland, hvordan de utsuget folket.»

Hun forteller at hun er imot alt som smaker av brutalitet, men sier samtidig at et Tyskland som skal reise seg som folk «har ikke råd til sentimentalitet».

Motstemmer blir latterliggjort

Blant alle artiklene IKAJ gikk gjennom, var det kun i en artikkel det fantes en motstemme til fordel for jødene – Henrik Wergeland - i en dybdeartikkel fra 28. januar 1939 om «Jødeproblemet».

Artikkelen er den andre av en rekke negative artikler om jødene. Den får avisens beste plass og handler om da jødeforbudet ble opphevet i Norge.

Henrik Wergeland, som fikk den norske jødeparagrafen opphevet, blir brukt som kilde i artikkelen, men hans uttalelser om hvorfor den burde oppheves blir latterliggjort.

«Hvad Wergeland kunde få sig til å skrive om jødene, er også helt forbausende:», skriver artikkelforfatteren.

Deretter siteres noe av Wergelands forsvar for jødene.

Konklusjonen i artikkelen om da jødespørsmålet ble opphevet, er at man ikke burde ta inn flere jøder enn de som allerede er her.

«Hvis vårt land hadde fortsatt fått nøie sig med dette tilsig, så vilde kanskje ingen større fare være til stede. Men vi vet vel alle i dag at det jødiske innslag vokser år for år…..»

«Vi vet ikke hvilken dag de kan bli en direkte fare for oss, ikke bare fra et innenriksk synspunkt; tilfellet Trotski har vist oss at det også kan bli en alvorlig fare vis a vis pågående stormakter.», skriver artikkelforfatteren.

Nationen en nasjonalsosialistisk avis

Om lag en måned etter Krystallnatten, sender Tysklands ambassadør i Norge en rapport hjem.  I rapporten omtaler han sin lesning av Nationen.

Nationen
Faksimile Nationen, Teksten er fra en leder i avisen Nationen.

«så får man inntrykk av at det er et nasjonalsosialistisk blad man har foran seg»

For få uker siden utga forfatter, historiker og journalist, Bjørn Westlie, ut boken «Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen».

Selv om boken hovedsakelig tar for seg pressens rolle under den annen verdenskrig, har den også et svært interessante innslag om norsk presse i forkant. Der betegner Westlie blant annet Nationen slik: «Nationens sjefredaktør Thorvald Aadahl ledet en avis som i 1930-årene var svært vennlig innstilt overfor fascistene i Italia og nazistene i Tyskland.»

 

Velkommen til IKAJs påsketur 2020

Bli med på påsketur for hele familien

ICEJ: Undervisning, Aliyah, sosialt arbeid, Israel i krise, taler Israels sak.

Bli støttepartner du også!

IKAJ har levert 78 bomberom til utsatte israelere. Vi gjør hverdagen tryggere!

Stå sammen med oss for Israel - bli medlem!