90 år siden massakren på jødene i Hebron

De hadde hørt ryktene om at noe forferdelig kunne skje. Men det jødiske samfunnet i Hebron kunne ikke tro det. For eksakt 90 år siden, kvelden den 23. august 1929, begynte massakren.

Av Erlend Sundar, ICEJ Press, 08.21.2019

Noen dager før, kom tre menn og en kvinne til Hebron. De fire jødene var bevæpnet og tilhørte Haganah – en paramilitær organisasjon opprettet for å trygge jødene i Palestina. Budskapet de kom med var ikke av den positive sorten: stormuftien i Jerusalem, Haj Amin el-Husseini, oppfordret arabere til opprør.

De fire fra Haganah mente at jødene i Hebron trengte våpen for å beskytte seg. Men de jødiske lederne i byen utrykte at i Hebron levde jøder og arabere som en stor familie, og at våpen bare ville være en provokasjon.

Fredag den 23. august begynner massakren i Hebron

Etter muslimenes fredagsbønn, blir det kastet stein på flere jøder i Hebron, men kjente arabere i byen forsikrer om at det ikke vil skje jødene noe vondt. Rabbinerne i Hebron holder et møte. Det besluttes å samle jøder i store hjem i senter av byen.

I et av byens Yeshivaer (jødisk bibelskole) sitter Shmuel Rosenholtz. En gruppe arabere tar seg inn og dreper Rosenholtz.

Om morgenen lørdag den 24. august

Synagoge hebron massakren
Inne i synagoge i Hebron etter massakren.

Helvete bryter løs i Hebron. Arabere; naboer, handelspartnere, klienter er bevæpnet med sverd, økser og kniver. De dreper, lemlester, torturerer og voldtar jøder i byen.

Overlevende etter Hebron massakren
Overlevende etter Hebron massakren. 

I boken, jødene i Hebron, beskriver professor i historie, Jerold S. Auerbach, drapene på jødene. Her er noen korte beskrivelser.

«Ben-Zion Gershon, farmasøyten på Beit Hadassah som hadde tjent både jøder og arabere, fikk sine øyne gravd ut før han ble knivstukket til døde. Hendene til kona hans ble kuttet av før hun og datteren ble drept.»

«På to år gamle Menachem Segal, et av tre barn under tre år som ble myrdet, ble hodet revet av.»

«I hovedrommet på den «Anglo-palestinske» banken, hvor tjuetre kropper ble funnet, var gulvet dekket av blod «som tykk gele».

Blod renner ned trapp
Blod fra massakren renner ned trapp i Hebron.

Arabere «slo ned tretten år gamle jenter, mødre og bestemødre i blodet og voldtok dem unisont.»

«Rabbineren Meir Kastel og Tzvi Drabkin, ble sammen med deres studenter torturert, kastrert og myrdet. Rabbi Yakov Orlanski HaCohen tok de ut hjernen på.»

Britiske myndigheter refses

I et brev til den britiske høykommisæren fra fremtredende sionister og sjefsrabbinatet i «Palestina» refses britiske myndigheter sterkt for håndteringen i Hebron.

«Skylden til regjeringsoffiserene ved håndteringen av nedslaktingen i Hebron er på det verste.», skrev de.

«…en nedslakting uten sidestykke i landets historie siden ødeleggelsen av templet, og som kunne vært stoppet med noen skudd i været.», fortsatte de.

De mente at om det ikke hadde vært for et par dusin arabere fra Hebron, ville alle jødene i byen vært slaktet ned. Disse få arabiske naboene gjemte sine jødiske naboer fra sine arabiske frender.

Forsøk på å fordekke

Pierre Van Passen, en kanadisk-nederlandsk journalist, kom til Hebron rett etter massakren. Han beskriver både bestialiteten i Hebron og de britiske myndighetene i Palestina sitt forsøk på å fordekke grusomhetene.

Hebron massakren i avisen

«I Jerusalem publiserte regjeringen en imøtegåelse av ryktene om at de døde jødene i Hebron hadde blitt torturert før de fikk strupen skåret over. Dette fikk meg til å skynde meg tilbake til byen sammen med to leger, Dr. Dantziger og Dr. Ticho. Jeg hadde til hensikt å samle de avskårne kjønnsorganene og de avskårne kvinnebrystene vi hadde sett liggende spredt over gulvet og i sengene. Men da vi kom til Hebron, hadde en telefon fra Jerusalem beordret å sperre vår adgang til Slonim-huset.» (Red: huset til den jødiske familien Slonim var stedet hvor mange av de bestialske drapene hadde funnet sted, det var det samme huset som den Anglo-palestinske banken lå.)

Ettåringen som overlevde

Shlomo
Ett år gamle Shlomo Slonim overlevde massakren. Han ble funnet den døde morens armer. Her er han på sykehus.

I dette huset ble en liten gutt på ett år funnet i live i sin døde mors armer. I pannen hadde han et dypt knivstikk, og på den ene hånden var fingrene nesten revet av. Navnet var Shlomo Slonim. Begge foreldrene ble drept. Det ble også broren og besteforeldrene.

I 2012 ble Shlomo intervjuet av den israelske avisen Haaretz. Han ble spurt om han noen gang hadde tenkt på å flytte tilbake til Hebron.

«Jeg skal si som sant er: Jeg har aldri tenkt på det.», sa han til Haaretz. «Jeg føler at jeg ikke kan leve blant araberne, og ikke vite hvem som drepte alle jødene og familien min, jeg kunne ikke holdt ut å leve blant dem, og det er sannhetene.»

Han mener at jødene som i dag har bosatt seg i Hebron er de som burde hedres.

«Hederen går til de som har kommet tilbake til Hebron og gjenopptatt bosettingen. Jeg beundrer dem.», sa Shlomo.

- De gjenoppbygger synagoger og ødelagte bygninger, de gjør jobben med å fortsette vår arv, sa Shlomo Slonim.

Kan bare stole på oss selv

Rett i etterkant av massakren skrev forfatter S.Y Agnon (Sitert i Haaretz 23.8 2016): «Nå er min holdning denne: jeg hater dem ikke, og jeg elsker dem ikke; jeg ønsker ikke å se ansiktene deres. Min ydmyke mening er at vi nå må skape en stor ghetto av en halv million jøder i Palestina, fordi om vi ikke gjør det, vil vi, himmelen forby, bli borte»

«Lærdommen fra 1929, ikke bare for Hebron, men for hele staten Israel, er at vi ikke kan legge vår tillitt eller våre liv i hendene på andre enn oss selv.», skiver talspersonen for jødene i Hebron, David Wilder, om massakren i Hebron.

Les også kommentaren: Lærdommen fra Hebron Massakren 1929

Av Erlend Sundar

Erlend Sundar har arbeidet som nettredaktør for ICEJ siden sommeren 2016. Han har bakgrunn fra journalistisk arbeid i fagpressen.

Løvhyttefesten 2019 Hovedtur

Program og påmelding

Løvhyttefesten 2019 Ungdomstur

Program og påmelding

IKAJ har levert 78 bomberom til utsatte israelere. Vi gjør hverdagen tryggere!

Stå sammen med oss for Israel - bli medlem!